Madagaskar over, bryllup neste...

I forbindelse med alle avslutninger og samlinger her nede for tiden vil eg benytte anledningen til å sette strek over denne bloggesiden og rette oppmerksomheten mot den andre bloggesiden som eg dele med Elin. Vår felles blogg har nå blitt en slags bryllupsside, og nye oppdateringer vil fra nå av kun komme på den bloggen. Takk for alle som har fulgt med på "maddabloggen" min, og takk for alle mail og kommentarer.

over og ut...
- Sindre

Containeren pakkes og sendes til Norge

I natt var det hektisk jobbing ute på tunet. Containeren som skal frakte alt flyttegodset til flere misjonærfamilier (inkludert meg!), ankom tunet sent igår kveld. Først skulle alle kollier klareres av det gassiske tollvesenet før de kunne løftes inn og stables. Containeren har et volum på 30Kubikkmeter, baggasjen var samlet 27Kubikk, noe som tilsier at det måtte stues og stables kompakt. I tillegg var flere av kassene noen digre beist på opptil flere hundre kilo. Men utrolig nok så fikk alt plass, og en trailer skal nå frakte den til Toamasina hvor den fraktes med fraktskip til Europa og videre hjem til Stavanger...

"One man show" - Silo

Igår var det konsert på Alliansen (Et fransk kultursenter her i byen med et bra konsertlokale). En fornøyelse, og et godt avbrekk fra den hektiske avslutningsfasen her på øya. Silo, et multimusikktalent med en meget god evne til å skape melodier, harmonier og legge på noen meget spesielle tekster. Hele konserten var han alene på scenen og spillte enten gitar eller piano. Hvert instrument ble utnyttet maksimalt, og med en fantastisk stemme ble det nettop en herlig konsertopplevelse. Musikksjangren svinger en plass mellom jazz, klassisk og gassisk. Perfekt miks, eller ka?!

17.Mai feiring, Overnatting på Akanisoa og et filmkamera fortapt i sin egen tekniske verden.

Får vel begynne med det siste. Under 17.mai programmet klarte mitt kjære sony handycam å sovne stille inn. Et trist tap, men forhåpentligvis også en garanti-sak. Det er nettop dette som er grunnen til at det har vært dødt på bloggen i det siste. Føler liksom at det er litt vanskeligere å oppdatere bloggen når jeg ikke har noen bilder å vise til. Det at Kristin klarte å bli frastjålet kameraet i Tana for noen uker siden gjør ikke akkurat situasjonen bedre. Derfor blir det altså lite bilder på bloggen framover, desverre!

< 17.Mai var en fantastisk dag her på det norske tunet. Med mange gjester, både norske og gassiske var vi en ganske god gjeng om gikk i tog og svaiet flagget på den store dagen. Et korps bestående av 4 blåsere og en trommeslager satte ekstra norsk preg på dagen. Det var fullt kjør fra morgen til kveld. Tog, taler, underholdning på morgningen/formiddagen, med bl.a urfremføringen av den nye barnemusikalen LEMURIA som barna her på den norske skolen og Anders Rønningen har laget. Det hele gikk ganske strålende. Etterpå ble det pyllsårr, is og kagårr. Mmmm, det eneste problemet var at alle hadde en ekkel angrende følelse dagen etter, at de hadde spist et kakestykke for mye... Sånn kan det gå, derfor var dagen derpå ganske lat og treg. Uansett, en vakker dag med solskinn, falgg, potetløp, sekkeløp, putekrig, drakamp etc...

Onsdag kveld var meg og Kristin på overnattingsbesøk på barnehjemmet Akanisoa, noen kilometer nord for Antsirabe. En trivelig og uforglemmelig opplevelse. For det første kom vi ganske sent, så halvparten av barna var allerede sovnet. Men alle måtte opp når vi kom, og da var det sang og tv-titting. En VCD med Westlife var det beste de hadde å komme med, så da satt vi der... og sang med på alle de 18 beste hit`ene til Westlife! Da halve gjengen på nytt var sovnet bar det rett i seng, hvor vi klarte å pådra oss et utall mange loppestikk, og stikk som jeg ikke helt klarer å forstå hvor kommer fra. Det triste er jo allikevel at disse barna sover her hver kveld, og de er allikevel utrolig heldige som i det hele tatt har en seng, og et teppe til å varme seg under...

Selvlaget mat, for engangs skyld!

Det er ingenting som smaker så godt som hjemmelagetmat. Og er det noe vi spiser mye av her på madagaskar så er det nettop, hjemmelaget mat. Hjemmelaget syltetøy, hjemmelagde boller/rundstykker/brød, hjemmelaget middag, ja til og med hjemmelagde komler. Det er utrolig hva en hushjelp kan få til! Men av og til kan det være godt å kjenne på følelsen av at maten faktisk er laget selv. Igår kunne vi kjenne på den følelsen. Jenny hadde bursdag på torsdag og dette måtte feires. På menyen stod Tandoori Kylling m/ nanbrød og ris, sjokoladekake (og litt snickers kake) og nachos med guacamole dip til dessert! Tre lange timer på kjøkkenet gav virkelig resultat (selv om tandoori kyllingen ble laget på toro-poser fra Norge). Spesielt imponerte jeg meg selv med disse nan-brødene, noe som faktisk ble laget helt fra bunn av og som tilslutt faktisk ble til noe spiselig. Og det er ingenting som å lage maten sjøl når du slepper oppvasken etterpå...

Fattigskolen på besøk

Lørdag var det duket for besøk av fattigskolen som blir drevet av Laila Tjøstheim Razakandriana. Omkring 80 barn kom nyvaska og flotte med nye klær de hadde fått utdelt dagen før. Inne på tunet hadde vi lagt boller, og gjort klar diverse aktiviteter så barna fikk være med på. Etterpå fekk alle god middag, og alle fikk utdelt skrivebøker og skrivesaker. Utrolig kjekt å se gatebarn som blir gitt en sjanse til å komme seg ut av fattigdommen og nøden. Et utrolig viktig arbeid, men osm også e voldsomt krevande.

Det ble en fott dag, hvor barna fikk prøve seg på tegning, tromming, trampolinehopping og diverse. Ikke akkurat en hverdagsaktivitet for dem som for de norske barna her på tunet. Laila holdt en liten andakt, og de gassiske barna sang og holdt leker. Til vanlig er kristiiin med 3 dager i uka og hjelper til på skolen.

Påskeferie og Avskjed

Etter 3 laaange uker med besøk fra Norge er det nå virkelig trist å komme tilbake til en tørrlagt blogg. Mye dårlig internett og lite tilgang på dataer mens vi har vært på reise kan vel være noe av grunnen til den trege oppdateringen, men nå er det da på tide å fortelle litt om min påskeferie.

Det hele startet på en måte uken før palmesøndag da vi hentet mamma, pappa og Hanne på flyplassen i Tana. En spent gjeng som virkelig har fått oppleve store deler av det madagaskar har å tilby. Vi reiste til Antsirabe og tilbrakte en uke der, før vi pakket oss inn i en peugeot 505 og satte nesa sørover mot Ifaty (like utenfor Tulear). På veien var vi innom Ambositra, Ranomafana, Ambalavao og Ranohira. Dvs, suvenirshopping, regnskog, papirkunst, ørkenlandskap, krittfjell og stigende varme. Da vi etter 6 dager endelig kunne skimte havet ved Tulear hadde dagtemperaturen steget omkring 1/3 av hva vi startet med i Tana og Antsirabe.

I Ifaty ble det noen herlige dager på stranda med snorkling, bading, soling og påskegudstjeneste. Før vi reiste helt tilbake til Ansirabe var vi også noen dager i Tulear. En kjapp flytur brakte oss tilbake til høylandet, og etter en mørk og risikofyllt taxibrousse tur fra Tana kunne vi endelig slappa av igjen her på det koselige norske tunet i Antsirabe. Det var virkelig en rar følelse å plutselig få se dem igjen etter 8 måneder, men utrolig godt å ha dem her, sånn at de også nå kan dele noen av de mange opplevelsene jeg sitter igjen med etter dette året.

En uke etter avskjeden med familien har også nå kjære Elin lagt Madagaskar bak seg og satt seg på flyet hjem til vårt kjære fedreland. Utrolig trist, men så er det da også mye som skal gjøres i forkant av bryllupet.